Welcome to Traumeverden.net

Dette er et diskusjonsforum for deg som strever med angst og angstrelaterte tilstander (PTSD og/eller ulike former for dissosiasjon) hovedsakelig etter traumer. Traumet kan skyldes en enkelt hendelse eller flere hendelser som barnog/eller voksen. Ingen traumer er for små. Det viktigste er hvordan du har det i dag etter hendelsen. Dette forumet er til for å gi og få støtte, dele erfaringer på godt og vondt, se at du ikke er alene m.m. Det kan også være godt å ha et sted hvor du kan dele din historie og dine tanker med andre. Vi oppfordrer medlemmer til å ha en "moralsk taushetsplikt" om hva andre medlemmer deler av seg og sitt.

Diskusjonsforumet er lukket og du må være innlogget for å få tilgang til kategoriene (se under). Vi håper du bidrar til en konstruktiv debatt og forholder deg til forumets regler.

På dette forumet finner du følgende hovedkategorier:

 

  1. Forum - Traumeverden.net: "Beskjeder fra admin (åpent forum)", "Tilbakemeldinger og Feilmeldinger"
  2. Om meg selv: "Presentasjon (obligatorisk)" og "Bli kjent med hverandre"
  3. Psyk. diskusjon: "Hva som helst", "Angst", "Dissosiasjon", "PTSD", "DID", "Hjelp - jeg er i ferd med å bli gal!", "Selvdestruktiv atferd", "Tanker og følelser" og "Litteratur og lenker"
  4. Generell diskusjon: "Ordet er fritt", "Mat, vekt og ernæring", "Fysisk helse/sykdom, livsstil og trening", Litteratur og poesi", "Vitser og moro!" og "Ønsker kontakt"
  5. Mitt private hjørne: "Dagbok" og "Dikt"

 

Vi har også et omfattende Informasjonsforum med mange artikler om angst, traumer, dissosiasjon, selvhjelp og terapi.
Vi tilbyr også Spørsmål og svar for gjester der du kan stille spørsmål uten å være medlem av forumet.

 

Velkommen skal du være akkurat slik du er!

 

 

Sign in to follow this  
Followers 0
Elli

Voldtekt - vanlige reaksjoner

Voldtekt - vanlige reaksjoner

Hentet fra: https://www.ung.no/overgrep/3070_Voldtekt_-_vanlige_reaksjoner.html

Generelle råd

  • Aksepter dine reaksjoner som normale reaksjoner på en unormal hendelse. 
  • Forsøk å opprettholde dine vanlige rutiner. 
  • Sørg for at du har noen å snakke med. 
  • Dersom du er urolig i kroppen er det et godt råd ikke å drikke mer cola eller kaffe/te enn vanlig, fordi dette øker uroen i nervesystemet. 
  • Mosjon og trening bidrar til at spenning og stress som har dannet seg i kroppen kan få utløp

Dette er først og fremst skrevet for deg som har opplevd å bli voldtatt. Her kan du lese om vanlige reaksjoner på en slik hendelse. Du får også gode råd om hva som kan være til hjelp på kort og lang sikt.

Offentlig og kvalitetssikret 

Hvilke reaksjoner er vanlige etter en voldtekt?
Før reaksjonene beskrives er det viktig å understreke at det er svært stor spennvidde i både typer reaksjoner og intensitet i disse reaksjonene. Det er heller ikke slik at en må ha noen eller mange av disse reaksjonene for å være normal, men at det er normalt å ha slike reaksjoner. 

Forløpet og intensiteten i disse reaksjonene varierer imidlertid mye fra person til person. Det finnes på mange måter like mange reaksjoner som det finnes kvinner som opplever dette. Det er også noen menn som kan bli utsatt for voldtekt, men fordi det store flertall er kvinner, vil det bli referert til kvinner underveis. 

Innhold:

  • Umiddelbare reaksjoner 
  • Etterreaksjoner 
  • Når skal du søke faglig hjelp? 
  • Generelle råd 
  • Hvordan ta kontroll med påtrengende minnene? 
  • Metoder for å dempe kroppslig uro og spenning 
  • Håndtering av skyldfølelser og selvbebreidelser 
  • Konfrontere angst og frykt

Umiddelbare reaksjoner
Når en utsettes for en voldtekt, er det ikke uvanlig at det oppleves som uvirkelig når det skjer. Det kan kjennes som en vond drøm når det skjer, eller som om det skjer på en film, og ikke kan være sant. Fordi hjernen er utstyrt med mekanismer som beskytter oss i faresituasjoner, kan noen oppleve at både følelser og smerte er helt fraværende. Det er som det som skjer, skjer med en annen, som om en ikke er helt til stede. Noen opplever at de "fryser til", at kroppen ikke reagerer eller vil utføre de ordrer som hjernen gir, og at en er ute av stand til å gjøre noe. Noen sier etterpå at de visste akkurat hva de ville gjøre, men greidde ikke å gjøre noe. Andre forteller at alle tankene forsvant og kroppen ble slapp, som om de ga seg totalt over, samtidig som de ikke maktet å tenke konstruktivt. Selvbebreidelsene kan da bli sterke i etterkant, fordi en bebreider seg selv for ikke å ha gjort mer motstand. 

Det er imidlertid utrolig viktig å huske på at dette er reaksjoner som automatisk kobles inn, som du som voldtektsutsatt hadde liten kontroll over. Dette er viktig å tenke på, om du klandrer deg selv sterkt. 

Reaksjonene underveis mens voldtekten foregår vil avhenge av hvor lenge voldtekten varer, grad av brutalitet og trusler underveis, og om det er flere om ugjerningen eller ikke. Mens noen er opptatt av å tenke hva de kan gjøre for å komme seg unna, kan andre bli veldig fokusert på faren i situasjonen, og kjenne dødsangst. Noen har sterk smerteopplevelse underveis, mens andre er beskyttet av sjokket som også kan gi automatisk smertedempning. 

For de fleste endres tidsopplevelsen og det oppleves som om tiden står stille. Etterpå når en venter på hjelp, kan en også føle at det tar lang tid før hjelpen kommer. Om en tenker at "nå dør jeg", så er det ofte forbundet med mer plager i ettertid, enn når en er sikker på at dette skal gå bra. Denne første sjokkreaksjonen med uvirkelighetsfølelse og smertedemping kan fortsette med en beskyttelse som tillater en å ta inn det som har skjedd litt etter litt. Mange opplever derfor at de ikke får sterke følelser med en gang og det kan gå både timer og dager og noen ganger lengre tid før det helt går opp for dem hva som har hendt. De vet det med tankene, men ikke med følelsene. 

Med den dramatikk som ofte omgir en voldtekt, kan sanseinntrykk "brenne seg fast" med en intensitet langt utenom det vanlige. Kroppslige reaksjoner som skjelving, hjertebank, kvalme, frysebyger eller svimmelhet er ikke uvanlige, spesielt like etter at faren er over og en kjenner seg i sikkerhet. 

Etterreaksjoner
De vanligste etterreaksjonene som oppleves er: 

  • Angst og frykt 
  • Gjenopplevelser av det som skjedde 
  • Søvnforstyrrelser 
  • Selvbebreidelser og skyldfølelse 
  • Konsentrasjons- og hukommelsesvansker 
  • Økt irritasjon og sinne 
  • Kroppslige plager 
  • Problemer i samspillet med omgivelsene 
  • Vansker med nærhet og seksualitet 
  • Tristhet 
  • Økt behov for kontroll 

Angst og frykt
Den reaksjon som er vanligst å oppleve er økt angst og frykt. Alt som minner om det som skjedde kan igangsette frykt, og svært mange opplever at de går rundt med hevede skuldre og venter på at noe skal skje eller noen skal angripe dem. Fareberedskapen er høy, radaren skrudd på med full sensitivitet, og små, selv helt nøytrale ting, kan trigge frykt. Dette er en naturlig reaksjon når en har vært truet på livet, og avspeiler at hjernen er slik konstruert at den husker spesielt godt det som innebærer fare for oss, og vil for alt i verden unngå at vi skal bli overrasket på ny. Derfor forblir både kropp og sjel i alarmberedskap i en periode etter voldtekten, og alarmklokkene ringer tidlig når noe påminner om det som skjedde, og det er vanskelig å finne ro. Reaksjonene består av generell frykt for at noe annet skal hende, gjerne for at andre forferdelige ting skal hende med dem en er glad i eller en selv, og en spesifikk frykt som er knyttet til at en skal bli voldtatt på ny. 

Frykt utløses av alt som minner om voldtekten.
Vi kaller dette for 'traumatiske påminnere'. Det kan være en lukt som var tilstede i situasjonen; lukten av etterbarberingsvann eller deodorant, lukten av klærne, av blod eller sæd, eller andre lukter som var til stede. På samme vis kan synsinntrykk; bevegelser, personer som ser ut som voldtektsmannen, stedet det skjedde, liknende lysforhold osv, trigge frykt. Påminnere kan komme i andre sansekanaler som hørselsinntrykk; kvaliteter ved en persons stemme eller dialekt, ord som ble brukt, lyder en hørte mens voldtekten pågikk, egne rop eller skrik, posisjons- eller berøringsinntrykk, bestemte måter en ble holdt på, presset mot underlaget, stillingen en lå i, penetrering eller kontakt med hans kjønnsorgan og smaksinntrykk; metall, stoff, jord som munn eller tunge kom i kontakt med, og enda verre smak om en ble tvunget til oralsex, blodsmak m.m. Det viktige er å forstå på hvor mange måter du kan få utløst eller igangsatt frykt og ubehag i tiden etter en voldtekt. Det kan ta lang tid å få reaksjonene på slike påminnere under kontroll, og ikke sjelden trenger en terapeutisk hjelp for å klare det.

Gjenopplevelser av det som skjedde
Svært mange voldtektsofre opplever at minner om voldtekten kommer inn i bevisstheten uten at de ønsker det, eller når de opplever traumatiske påminnere. Vanligvis er det bilder eller en slags indre video av det som skjedde som oppleves, men det kan også være hørselsminner eller andre minner som kommer. Slike gjenopplevelser kommer oftest når en legger seg om kvelden, når det er ro rundt en, og en ikke er opptatt med andre aktiviteter. 

Tidlig etter en hendelse anser vi at gjenopplevelser ikke bare er negative, fordi de tvinger den rammede til å forholde seg til det som har skjedd og minnene blir gradvis bearbeidet. Når slike opplevelser fortsetter å være plagsomme med uforminsket styrke ut over de første 3-5 ukene, er det ikke lenger noe som anses å tjene noen viktig funksjon. Da bør en søke profesjonell hjelp.

Over tid dempes vanligvis gjenopplevelsene, og det må oftere en ytre påminner til for å igangsette dem. 

Søvnforstyrrelser
De påtrengende minnene eller urotanker melder seg gjerne rundt leggetid, og sammen med en kropp som fremdeles kan være i beredskap for å møte fare, er det mange som strever med søvnen. Det er først og fremst problemer med å sovne, men også med at søvnen ikke blir dyp. Det er som en sover lett for å kunne våkne raskt om noe skulle skje. En del plages i tillegg av mareritt, noen ganger katastrofedrømmer som enten omhandler en selv eller noen en er glad i, andre ganger er det gjenopplevelser av det som hendte som virker forstyrrende på søvnen. Noen blir redde for å sove fordi de vet at marerittene kommer, og de er så plagsomme at det er bedre å holde seg våken. Det som er overraskende for noen er at de kan kjenne seg forferdelig trette, men får likevel ikke sove. Bearbeidelsen av det som skjedde, medfører et høyt mentalt energiforbruk, og den mentale trettheten er derfor forståelig. 

Det er veldig få som helt unngår problemer med søvn, men noen få sover ubekymret og enkelte kan faktisk fortelle at de sover bedre enn før. 

Skyldfølelse
Den menneskelige hjerne er konstruert for å lære maksimalt fra det som er farlig. En voldtekt representerer en livsfarlig situasjon, og om du i ettertid begynner å tenke på alt du skulle ha gjort eller tenkt annerledes, så avspeiler det din hjernes evne til å snu hver stein for å hente ut erfaring. Sett i et slikt overlevelsesperspektiv er skyld og selvbebreidelser hjernens forsøk på å lære fra en viktig hendelse, slik at du kan møte eventuelle nye farer enda bedre forberedt. En slik mekanisme bryr seg lite om de tanker du gjør deg er riktige eller gale, den forsøker bare å hente ut maksimal erfaring for å håndtere fremtidig fare best mulig. De fleste vil etter en periode med selvbebreidelser og skyldfølelser således ha akkumulert verdifull erfaring, og kan legge fra seg eller dempe sine selvbebreidelser. Om du fortsetter å klandre deg selv over tid, bør du søke profesjonell hjelp. Det finnes effektive terapeutiske teknikker som kan dempe slike destruktive tankemønstre. Beklageligvis er det lett for noen som klandrer seg selv å tro at fordi de føler så sterkt på skyldfølelse så er følelsen sann - noe som absolutt ikke er tilfelle. 

Dessverre er det slik at de rundt deg som oftest møter selvbebreidelser likt og sier "Kan skjønne du ikke skal tenke sånn", noe som sjelden demper slike følelser. Her kan samtaler med psykolog hjelpe deg til å få kontroll med destruktive tanker.

Sinne og irritabilitet
Det er ikke uvanlig at voldtektsofre opplever irritabilitet, sinne eller utålmodighet. For noen tar det lang tid før sinnet kommer opp. Vi tror at det henger sammen med at sinne i selve faresituasjonen kunne medføre fare for å bli drept, og at offeret i situasjonen har undertrykt sinne i fare for at dette kunne ha ført til at gjerningsmannen tok deres liv. Sinne kan noen ganger ta retning mot andre enn gjerningsmannen selv, og da er det ofte personer som står deg nær som får unngjelde. Den stadige fareberedskapen, de plagsomme minnene og tankene, søvnvansker og andre etterreaksjoner, medfører et stort mentalt energiforbruk, og senker toleransen for frustrasjoner. Mangel på søvn i seg selv er nok til å øke din irritabilitet og sinne, og med det mentale energiforbruket fra de andre nevnte områdene i tillegg, er det ikke rart at en blir mer irritabel. 

Konsentrasjons- og hukommelsesproblemer
I mitt arbeid med studenter som har opplevd voldtekt har jeg gjentatte ganger sett at de har mistet et halvt år i sin studieprogresjon, og blant skoleelever er det ikke uvanlig å høre at karakterene går ned. Vår kunnskap om det vi kaller kognitive (eller tankemessige) konsekvenser av traumatiske hendelser har øket i senere år, og vi har fått dokumentert at traumer kan redusere både evnen til å konsentrere seg og til å huske det en lærer. Det er mange grunner til at det skjer: en høy beredskap for å oppdage fare i omgivelsene bruker opp mentale ressurser; det som er hendt kan også oppta mental kapasitet; om en er deprimert så går tanketempoet ned, osv. Konsekvensen er for mange likevel redusert lærings- og konsentrasjonskapasitet. Om du som er blitt voldtatt er skoleelev eller student vil dette kunne påvirke resultatene på dine prøver eller eksamener, og om du er i arbeid kan du oppleve at det i en periode er vanskeligere å skjøtte arbeidet. 

I skole og studier krever dette at lærere har forståelse og kan gi ekstra pedagogisk støtte, i en arbeidssituasjon må ledere og kolleger forstå at de ikke kan stille de samme krav til produktivitet, arbeidsmotivasjon eller tiltakslyst i en periode, og at denne ofte varer lengre enn det mange tror. Retur til skole eller arbeidsplass må selvfølgelig skje i samråd med deg og de du velger å informere for at du skal være sikret adekvat støtte i tiden du går i møte. En dialog med viktige personer på skole eller arbeidsplass kan gjøre det lettere for deg å vende tilbake. Restitusjonsperioden kan for noen være lang, og uforstand fra skole eller arbeidsplass eller for tidlig press fra andre kan medføre ekstra problemer og i verste fall lengre sykemeldinger.

Kroppslige plager
Voldtekt er en fysisk krenkelse, og det er derfor ingen overraskelse at mange sliter med kroppslige plager i ettertid. Ikke alle får slike, men mange, og plagene varierer fra person til person. Noen får vaginal kløe, mange opplever smerte i kroppen, spesielt rundt bekkenområdet, andre kjenner ømhet i hud, utvikler strekkmerker i huden, andre sliter med smerte og verk i muskler, atter andre med fordøyelsesplager. De som ble tvunget til oralsex kan få appetittproblemer, eller oppleve at inntak av suppe eller visse matretter som har lignende konsistens som penis eller som sæd, kan være svært problematisk. Men kroppslige plager kan også vise seg med tap av energi, hodepine, og at du lettere får infeksjoner og forkjølelse, noe som kan reflektere at immunsystemet ikke fungerer så bra. Angst setter seg ofte i pusten, noe som er spesielt plagsomt for de som utvikler panikkangst hvor de ofte blir spesielt sensitive på signaler fra kroppen. 

Et forhold som få er klar over er at voldtektsrammede kan oppleve ubehag eller frykt i situasjoner som er helt uproblematiske for de fleste. Når tannleger, frisører, fysioterapeuter eller andre kommer nær deres kropp, kan de fryse fast. Det kan være visse kroppsposisjoner som utløser dette, for eksempel når hodet blir holdt av en tannlege, eller at noen kommer bak hodet hvor en ikke har kontroll over dem, eller det er berøringen i seg selv. Dette har selvfølgelig med kontroll å gjøre, og kan avhjelpes for eksempel om en tannlege vet om hva som har skjedd og tar spesielt hensyn til det. 

[/b]Problemer i samspillet med omgivelsene[/b]
Voldtektsutsatte lever sjelden i et vakuum. Du kan være en ung jente som lever med far, mor og søsken, du kan være en student som lever i bofellesskap, eller du kan leve med partner og familie. Med de etterreaksjoner som er nevnt tidligere, er det selvfølgelig slik at voldtekten ikke bare påvirker deg som var utsatt for den, men kan påvirke hele din familie. Foreldre som har fått sin datter voldtatt vil ikke sjelden bli overbeskyttende og livredde for at det skal skje på ny, de kan sette strenge grenser for uteliv, presse sin datter tilbake til en "ufrihet" som kjennetegner yngre jenter, med sinne og frustrasjon hos henne som resultat. Et endret familieklima med familiekonflikter kan bli resultatet, for eksempel når en datter tyr til løgn og sier hun er hos en venninne, når hun i virkeligheten er på fest, osv. Noen fedre eller partnere blir fylt av sinne og hevntanker, i andre familier blir det vanskelig å leve med en kvinne som er humørsyk, irritabel, som har et stort behov for kontroll, eller som ikke orker fysisk nærhet fra verken barn eller ektefelle. 

Vansker med nærhet og seksualitet
Spesielle problemer er knyttet til nærhet og seksualitet, fordi aktivitet på disse områdene på så mange måter kan igangsette minner. Vi sier av og til at kroppen har sitt eget minnessystem, og en berøring av et område som ble berørt under voldtekten, kan gi opplevelsen av at nå skjer det samme på ny. Disse minnene er lagret i hjernen, men det oppleves ofte som om de sitter i kroppen. Såkalte "flashbacks" kjennetegnes av at en har følelsen av at det som en gjenopplever skjer på ny. Tidsopplevelsen oppheves, og det er som om en er inne i situasjonen slik den var. All nærhet og berøring kan igangsette slike minner, og det betyr for noen at de blir "avholdende" etter voldtekten, eller at de bare med stort ubehag kan våge nærhet og seksualitet igjen. 

Det er viktig for deg din kjæreste eller partner kan la deg få ha full kontroll på tempoet i kroppslig kontakt eller seksuell aktivitet. Alle overraskelser eller opplevelser av å ikke ha kontroll, kan aktivere avvergesystemer i kroppen din som gjør at normalisering utsettes. Forståelse og respekt, koblet med samtale, er for mange en forutsetning for å ta opp igjen et normalt seksualliv. Noen makter det ikke før lang tid, kanskje først etter at de har fått terapeutisk hjelp, mens dette går relativt uproblematisk for andre.

For deg som ikke har kjæreste, eller som skal innlede et forhold, kan ting bli enda mer komplisert, fordi samtale om voldtekt er tabubelagt, og det kan være vanskelig å fortelle om det som har skjedd til en ny person i ditt liv. Mitt råd til deg er å være åpen om det som har hendt, men at du først sikrer deg at den personen du forteller dette til er til å stole på. Uten en slik åpenhet vil reaksjonene som naturlig kan komme når du har kroppslig nærhet eller sex være vanskelige å forstå for din partner. I tillegg blir sjansene for at din nye kjæreste da tar hensyn til de behov for varsomhet og kontroll som du har, større. Uansett er dette et område der du skal gå gradvis frem slik at du kjenner deg komfortabel med tempoet. 

Tristhet
Voldtekt kan også gi tristhet eller medføre depressive tanker. Noen blir det vi kaller klinisk deprimert, og vil trenge hjelp fra fastlege eller psykolog. Om du får selvmordstanker er det viktig å søke hjelp. Husk at det du sliter med er forbigående problemer, hvor det er viktig at du ikke velger en "endelig" løsning og tar ditt liv. Når tankene blir så triste at du tenker at det ikke er mer å leve for, er det all grunn til å få hjelp for å lære strategier som kan endre denne måten å tenke på, og gi nytt fremtidshåp. Det samme gjelder om du merker at du vil skade deg selv, for eksempel ved å kutte deg. 

Men det er også kvinner som er triste uten selvmordstanker. De opplever at verden har endret karakter, de har mistet sin trygghet, de har mistet sin mulighet til å bevege seg ute når de vil, de har mistet tiltroen til andre, osv. Dette kan regnes som tap, og kan gi sorgreaksjoner med tristhet som konsekvens. 

Økt behov for kontroll
Gjennom det som er skrevet over er allerede det sterke behovet for kontroll i ettertid nevnt. Når et annet menneske i en periode har tatt kontroll med din kropp og ditt liv, og i en periode som kan oppleves som en evighet bestemmer om du skal få leve eller dø, kan en godt forstå hvorfor kontroll blir så viktig i ettertid.

Noe av det viktigste du kan gjøre er å akseptere at du vil ha et større behov for kontroll, og at du skal ha lov til å bestemme mer enn vanlig, at andre må forhøre seg med deg om hvordan du vil ha det i forhold til avgjørelser som skal tas, m.m. De fleste kan slippe opp på denne kontrollen over tid, og med hjelp og forståelse i tiden inntil frykten slipper mer taket, gir du deg selv viktig drahjelp. 

Når skal du søke faglig hjelp?
Når du sliter med sterke gjenopplevelser, selvbebreidelser, angst m.m., kan dette gjøre det nødvendig med mer hjelp. Det kan være grunn til å skaffe slik hjelp om 

  • Reaksjoner ikke går over, men fortsetter med uforminsket intensitet. 
  • Når du ikke fungerer i arbeid eller fritid 
  • Når du isolerer seg fra dine omgivelser 
  • Når du merker andre faresignaler (økt alkohol eller medikamentmisbruk) 
  • Når reaksjonene fortsetter ut over den første måneden uten endring, eller øker i intensitet over tid 
  • Når samspillet med ditt sosiale nettverk har "kjørt seg fast", eller du trenger hjelp til å takle "sosial hjelpeløshet" i omgivelsene. 

Mange vegrer seg for å søke profesjonell hjelp fordi de føler det skamfullt å snakke om det som har skjedd, eller fordi de savner energi, overskudd eller tiltaksevne, eller fordi de ikke tror andre vil forstå situasjonen. Det kan også være manglende tillit til at noen kan hjelpe, at en ikke vil bry andre, eller at en tidligere har hatt et negativt møte med helsevesenet, slik at sinne eller mistillit hindrer kontakt. Det er viktig å overkomme slike stengsler, slik at en ikke unnlater å søke hjelp og derfor svekker mulighetene til et best mulig liv i etterkant av det som har skjedd. 

Share this post


Link to post
Sign in to follow this  
Followers 0

Leveregler

Du skal ikke plage andre,
du skal være grei og snill.
Og forøvrig kan du gjøre som du vil.

(Thorbjørn Egners "Kardemommeby")
"Å være forsiktig er bedre enn å be om unnskyldning"
(Engelsk ordtak)

"Det vi får bevisstgjort, kan vi ofte gjøre noe med.
Det vi ikke får bevisstgjort, gjør alltid noe med oss"
(Johnsen Gordon)
"Jeg ønsker å akseptere alle mine følelser, ikke fordi de er gode eller dårlige, riktige eller gale, men fordi de eksisterer og derfor er virkelige!"
(Karsten Isachsen)

"Vil en forfølge angsten og ikke la den herske, får en gå til de stedene hvor den bor"
(Aksel Sandemose)