Welcome to Traumeverden.net

Dette er et diskusjonsforum for deg som strever med angst og angstrelaterte tilstander (PTSD og/eller ulike former for dissosiasjon) hovedsakelig etter traumer. Traumet kan skyldes en enkelt hendelse eller flere hendelser som barnog/eller voksen. Ingen traumer er for små. Det viktigste er hvordan du har det i dag etter hendelsen. Dette forumet er til for å gi og få støtte, dele erfaringer på godt og vondt, se at du ikke er alene m.m. Det kan også være godt å ha et sted hvor du kan dele din historie og dine tanker med andre. Vi oppfordrer medlemmer til å ha en "moralsk taushetsplikt" om hva andre medlemmer deler av seg og sitt.

Diskusjonsforumet er lukket og du må være innlogget for å få tilgang til kategoriene (se under). Vi håper du bidrar til en konstruktiv debatt og forholder deg til forumets regler.

På dette forumet finner du følgende hovedkategorier:

 

  1. Forum - Traumeverden.net: "Beskjeder fra admin (åpent forum)", "Tilbakemeldinger og Feilmeldinger"
  2. Om meg selv: "Presentasjon (obligatorisk)" og "Bli kjent med hverandre"
  3. Psyk. diskusjon: "Hva som helst", "Angst", "Dissosiasjon", "PTSD", "DID", "Hjelp - jeg er i ferd med å bli gal!", "Selvdestruktiv atferd", "Tanker og følelser" og "Litteratur og lenker"
  4. Generell diskusjon: "Ordet er fritt", "Mat, vekt og ernæring", "Fysisk helse/sykdom, livsstil og trening", Litteratur og poesi", "Vitser og moro!" og "Ønsker kontakt"
  5. Mitt private hjørne: "Dagbok" og "Dikt"

 

Vi har også et omfattende Informasjonsforum med mange artikler om angst, traumer, dissosiasjon, selvhjelp og terapi.
Vi tilbyr også Spørsmål og svar for gjester der du kan stille spørsmål uten å være medlem av forumet.

 

Velkommen skal du være akkurat slik du er!

 

 

Sign in to follow this  
Followers 0
Elli

Søvn

7. SØVN

 

Hentet fra kapittel 7 i brosjyren "Hva er det som hjelper? - Miljøterapeutiske verktøy i møte med traumatiserte pasienter

".

 

Søvn er vanskelig etter traumatiske hendelser av mange grunner. Noen er redd for mareritt om vonde hendelser. Andre forbinder natten og sengen med vonde minner. Når man har levd i fare, tar det tid før man kan hvile om natten. Deler av pasienten vet ikke at den ikke lenger trenger å være på vakt. Den vet ikke f. eks. at overgriper er død. Noen strever med å sovne, andre sover veldig lett, og noen sover veldig kort.

 

I arbeidet med traumatiserte pasienter, er erfaringen at man i perioder må fravike vanlige retningslinjer for god søvnhygiene. For noen kan det være lettere å sove når det er lyst ute. Vi har erfart at søvn når det er lyst, kan være eneste måten å få til søvn på i perioder. For en del er det også slik at noe søvn på dagtid, medfører at de ikke er så slitne når kvelden kommer. Dermed er "den indre veggen" tykkere, og de har mer krefter å møte det vanskelige med. For mange vil det være til hjelp å ha et lite lys tent i rommet de skal sove i. Det gjør det lettere å orientere seg. Dersom pasienten knytter overgrep til seng, kan en del få til bedre søvn ved å sove på sofaen en periode.

 

Det kan være klokt å skille mellom hvorvidt pasienten er i fase som er spesielt krevende, og om det begynner å gå litt bedre. Dersom pasienten synes noe stabilisert, vil det på være klokt å arbeide mot en vanlig døgnrytme. Dette for å gi mulighet til sosialt liv og aktivitet på dagtid.

 

Noen traumepasienter kan ha nytte av å sove med kuledyne, som er tyngre enn vanlige dyner. Dette gir en opplevelse av å være mer innpakket og omsluttet, noe som kan virke trygt for noen. For andre passer ikke dette, fordi de kan kjenne seg fanget. Individuell vurdering og tilpasning er dermed veldig viktig.

 

Det er viktig å identifisere triggere knyttet til omgivelsene pasienten skal sove i. Under et døgnopphold der man kommer frem til noe som er til hjelp for pasientens nattesøvn, er det av stor betydning at det også fokuseres på hvordan det som er til hjelp i avdelingen, kan overføres eller tilrettelegges i pasientens hjem.

 

Eksempel: For Sara er det best om hun kan se døren fra sengen når hun ligger i den. Jevnere måltider har også bidratt til at hun sover bedre. Hun har jobbet med å se for seg av et "trygt sted" med sin behandler. De har også jobbet med å finne et sted der de delene av henne som er redde natten, kan være når hun skal sove. Dette for å forebygge mareritt. Sara har et bilde av bestemors hytte på rommet. Sara var ofte alene der med bestemor i sommerferiene, og da følte hun seg trygg. Hun likte ekstra godt å leke med bestemor i dukkestuen. Før hun legger seg nå, så ser hun på bildet av hytta og sier til de små redde inni seg: "Nå kan dere leke med bestemor i dukkestuen mens jeg sover. Ha det fint". Behandleren har lest inn visualiseringen av trygt sted på mobilen til Sara. Hver kveld lytter hun til det mens hun lukter på en eterisk olje med appelsinlukt. Dette gjør at Sara kjenner seg roligere. Sammen med primærkontakten har hun kjøpt seg noen sengesett hun synes er pene og av en behagelig kvalitet. Disse skal hun ha hjemme.

 

Kommentar: Natten og sengen var skremmende triggere for Sara. Ved å koble noen gode opplevelser sammen med natt og søvn, får hun brutt den gamle automatiserte koblingen mellom at natt og seng var lik overgrep. De dissosierte delene av henne (EP ìene) vil ikke være klar over at overgrepene er over, men den voksne Sara (ANP) kan jobbe med å bevisstgjøre dette. Visualiseringen av "trygt sted" regulerer Saras aktivering, som før ble høy kun ved at hun visste at det nærmet seg leggetid. Ved å visualisere at EP ìene får være på et godt sted når hun skal sove, vil det i alle fall i noen tilfeller kunne gi ANP en roligere natt.

 

7.1 Mareritt

En dårlig drøm kan ha elementer fra dagliglivet i seg. Dårlige drømmer kan også si noe om tanker mennesker har om seg selv og sitt liv. Mareritt lyver. Det kan fortelle at pasienten vil dø, at hun ikke vil klare det som er vanskelig, at hun er et dårlig menneske. Mareritt kan forekomme i alle søvnfaser, men man husker ikke alltid hva man har drømt. En kan våkne veldig sliten etter mareritt, eller helt stiv så man ikke kan bevege seg. Mareritt er svært vanlig i lang tid hos mennesker som har vært utsatt for alvorlig traumatisering. Når et menneske sover, kan det ikke avlede seg selv fra vonde tanker. Det er også mer ubeskyttet fra de vanskelige sidene av sitt liv og sin historie.

 

Marerittet kan sees som psykens forsøk på å skape mening i det vonde som har skjedd et menneske. Noen kulturer mener at det er djevelen eller onde ånder som kommer med mareritt. Andre mener at drømmene er noe som kommer til å skje i virkeligheten. Dette kan være med på å gjøre mareritt enda mer skremmende. Gode muligheter for å orientere seg raskt i tid og rom, når en våkner i, eller etter et mareritt, kan være til god hjelp for mange. Konkret kan dette være litt lys i rommet og noen gode ting å se og/eller ta på, og som hører nåtiden til.

 

Eksempel: Selv om det nye søvnritualet har gjort at Sara er litt mindre redd for å sove, og nå sover noe bedre, har hun fortsatt netter med mareritt. Det er viktig for henne å kunne orientere seg raskt mht. tid og sted når hun våkner av mareritt. Hun har funnet frem til noen ting som hjelper henne med dette. Et lite nattlys gjør at hun raskere kan se hvor hun er. På nattbordet har hun bilde av hesten sin. Hun er rolig når hun er sammen med hesten, og hun klarer å hente frem litt av den roen når hun ser på bildet. Sara har også mobilen liggende på nattbordet slik at hun kan lytte til visualiseringen "trygt sted" som behandler har lest inn, samt lukte på appelsinduften. Hjemme har hun fjernet en bamse hun hadde liggende ved sengen, fordi hun hadde hatt bamsen i sengen da overgrepene skjedde. Riktignok hadde den vært en trøst den gangen, men når hun våknet av mareritt og så den, var det vanskeligere å orientere seg mht. tid og sted.

 

Kommentar: Både hesten og mobilen minner henne om at hun er voksen, og hvilket årstall hun lever i nå. De innholder også elementer som hjelper henne å bli tryggere.

1 person likes this

Share this post


Link to post
Sign in to follow this  
Followers 0

Leveregler

Du skal ikke plage andre,
du skal være grei og snill.
Og forøvrig kan du gjøre som du vil.

(Thorbjørn Egners "Kardemommeby")
"Å være forsiktig er bedre enn å be om unnskyldning"
(Engelsk ordtak)

"Det vi får bevisstgjort, kan vi ofte gjøre noe med.
Det vi ikke får bevisstgjort, gjør alltid noe med oss"
(Johnsen Gordon)
"Jeg ønsker å akseptere alle mine følelser, ikke fordi de er gode eller dårlige, riktige eller gale, men fordi de eksisterer og derfor er virkelige!"
(Karsten Isachsen)

"Vil en forfølge angsten og ikke la den herske, får en gå til de stedene hvor den bor"
(Aksel Sandemose)